This web page requires JavaScript to be enabled.

JavaScript is an object-oriented computer programming language commonly used to create interactive effects within web browsers.

How to enable JavaScript?

IST Kundesenter
Administrator
Foresatt
Lærer

Situasjonen i dag – en sann historie om en lærerdag i Norge, mars 2020

Publisert 11 mai 2020


I IST jobber vi for at mennesker skal lære mer, hver eneste dag. I tiden vi nå befinner oss i med Koronakrisen, virker det som om vi mer enn noen gang før, trenger å hjelpe hverandre med å lære mer. Vi må alle finne nye måter å håndtere hverdagen på. Noen av oss må børste støv av gamle matematikk- og norskkunnskaper for å kunne hjelpe barna med skolearbeid. Andre må lære seg å ta i bruk nye digitale verktøy. Lærerdagen ser i hvert fall ganske så annerledes ut enn tidligere.

For å gjøre denne vanskelige tiden så normal som mulig for spesielt barn og unge, gir mange yrkesgrupper nå et uvurderlig bidrag til samfunnet. 

IST jobber til daglig tett sammen med lærere, med å utvikle digitale verktøy som kan effektivisere hverdagen deres. I disse dager er vi ekstra imponert over jobben lærerne gjør og måten de håndterer situasjonen på. De streber etter å få det beste ut av en umulig situasjon, slik at barna våre skal kunne opprettholde læring.

Skolene er stengt i tre av de fire landene hvor IST opererer og delvis stengt i det siste. Derfor finner vi det riktig å bruke litt tid på å fortelle historiene til nettopp disse hverdagsheltene, lærerne. Hvordan takler de denne situasjonen og en ny lærerdag? Kanskje kan vi lære av hverandre og bli inspirerte over landegrensene?

Vi har tatt en prat med Liv Elisabeth Aas, kontaktlærer på 4-trinn på en skole i Nittedal, Norge for å høre hvordan hun opplever sin nye hverdag med 100% digital undervisning.

Hvilke utfordringer opplever du som de største i denne epoken med fjernundervisning?
– I en vanlig klasse er det som oftest stor variasjon på hvor mye hjelp og støtte elevene har hjemme. Når nå all den daglige undervisningen skal foregå på nettet, er det viktig å huske på dette slik at flest mulig opplever å mestre oppgavene de får. På teamet mitt har vi valgt å bruke den læringsplattformen som elevene er kjent med fra før. Den første uken var det mye frustrasjoner hos både elever og foreldre, samt lærere pga. for stort trykk på systemet og alt som låste seg. I tillegg kjenner de fleste foreldre lite til verktøyet fra før. 

På bakgrunn av disse problemene, valgte vi å sende dagsplan og aktuelle nettadresser som elevene skulle jobbe med via kommunens dialogverktøy mellom hjem og skole. Dermed ble ikke elevene så avhengig av å bare måtte bruke læringsplattformen for å kunne jobbe. 

Det at elevene sender inn elevoppgaver og kan krysse av for utført arbeid direkte i læringsplattformen, gir oss som lærere en god oversikt over hvordan elevene jobber. For at elevene skal lese hver dag, benytter vi Lesemesteren.no og Aftenposten Jr. som begge har lagt sidene sine åpne. På Lesemesteren.no kan lærerne gå inn å se hva den enkelte elev leser, på samme måte som vi kan sjekke elevene på MultiSmart Øving i matematikk. Alt dette er nyttige redskap for oss som lærere.

Hvordan får du kontakt med studentene?
– På slutten av den første uken med fjernundervisning, så jeg at ikke alle elevene hadde vært inne på alle læringsplattformene. Jeg tok da kontakt med alle foreldre, hvor jeg ba om å få elevenes telefonnumre. Etter å ha snakket med hver enkelt på telefon, fikk jeg hjulpet elevene videre slik at de fikk den hjelpen de trengte for å komme seg inn der jeg ønsket. I tillegg har jeg opprettet en klassechat, slik at alle kan snakke sammen. Det har nå også kommet retningslinjer fra kommunen som sier at lærere skal snakke med elevene sine minst 1 gang hver uke. I tillegg oppfordres elevene til å “møtes” hver dag via f.eks. Zoom. 

Føler du at den digitale infrastrukturen er på plass for å skape læring for barna?
– Elevene våre er godt kjent med å bruke den nåværende læringsplattformen, så derfor valgte vi å fortsette å bruke denne videre.

Mangel på digitalt utstyr i skolen (ikke nok PC’er eller Ipad’er) er med på å hindre oss i å kunne utnytte den digitale infrastrukturen i den vanlige skolehverdagen. Dermed blir også de digitale ferdighetene til elevene ulike ut ifra ulike hjemmeforhold. For å komme dette i møte, undersøkte skolen hvilket utstyr elevene hadde hjemme av PC’er og Ipad’er. De familiene som trengte det, fikk låne med seg hjem Ipad’er. 

Ellers prøver noen lærere seg på å bruke Zoom i elevenes lunsjpause, slik at elevene kan se hverandre. I min klasse spiser vi nå daglig lunsj sammen på Zoom. Det er stor stas å se hverandre, og jeg forbereder også en liten Quiz eller lek som gir bidrag til klassefelleskapet. Det har vært noen dager med en bratt læringskurve for alle nå,- både for elever, lærere og foreldre!

Hva er din største bekymring for barns læring i løpet av denne tiden?
– Jeg er mest bekymret for de elevene som har ekstra utfordringer i den vanlige skolehverdagen, – faglig eller sosialt. Dette er barn som i det daglige trenger ekstra støtte, og som nå ikke får det av oss som lærere. Jeg prøver å tilpasse undervisningen så godt jeg kan til de som trenger det.

Jeg vet at det er et stort press i mange familier, – spesielt i familier med mange barn og kanskje også der begge foreldrene har samfunnskritiske oppgaver. Det er viktig å ikke legge en for stor byrde på disse familiene, slik at alt med skole bare skal oppleves som stress! Det er stor forskjell på selvgående barn og de som ikke er det! 

Alle elever lærer uansett mye nå, – på nye måter! Jeg tror det er viktig at lærerne kanskje senker forventningene litt i forhold til elevenes prestasjon i denne perioden, og også har fokus på å bidra til psykisk helse!

Nysgjerring på hvordan lærere i våre naboland Danmark og Tyskland har opplevd undervisning fra distanse?