Undervisning på distanse del 3 – en sann historie om en lærers hverdag i Tyskland, april 2020

I IST hyller vi alle lærer for den fantastiske innsatsen de gjør disse dager! I 3 av de 4 landene hvor IST har kontor, underviser lærerne nå hjemmefra. Klasserommet er erstattet med en 100% digital hverdag. Hvordan oppleves dette? Hva er de største utfordringene? Vi har snakket med 3 lærere i Norge, Danmark og Tyskland, som har fortalt oss om deres erfaringer. Kanskje vi kan lære noe av hverandre?  

Vi har tatt en prat med Katharina, som er lærer på en videregående skole i Düsseldorf. Som mange andre foreldre jobber hun i disse dager fra sitt hjemmekontor, mens hun passer på sine tre sønner (9, 7 og 3 år).

Hvilke utfordringer opplever du som de største i denne epoken med fjernundervisning?
Min største utfordring er å få undervisningen i gang, fordi jeg selv har tre barn hjemme som jeg skal sørge for at har noe å gjøre. Jeg må forberede all undervisning på kvelden, når jeg er ganske trøtt og sliten. Det er ikke vanskelig å finne undervisningsmateriale, men hvis jeg hadde hatt mer tid ville jeg ha vært i stand til å gjøre alt litt bedre. Jeg hadde i tillegg kunnet finne oppgaver som elevene kan utføre online, interaktivt.  

Hvordan får du kontakt med studentene?
Via e-post. Jeg sender oppgavene med all informasjon til foreldrene, og elevene sender oppgavene i retur til meg. Det er dog andre lærere, som foretrekker å vente med å gjennomgå resultatene med klassen til alle er tilbake i klasserommet. 

Føler du at den digitale infrastrukturen er på plass for å skape læring for barna?
Nei, ikke helt. På skolen vår har det blitt litt bedre, fordi vi endelig har et fungerende WIFI, og fordi vi nå har gode smartboards. Men vi er langt fra up to date. De fleste av klasserommene har fremdeles de gode gamle overheadprojektorer og -tavler.

Hva er din største bekymring for barns læring i løpet av denne tiden?
Karakterene. Jeg synes det er problematisk at regjeringen sier at ingenting av det som elevene nå lærer hjemmefra, bør inkluderes i den endelige evalueringen. Det gir ikke elevene motivasjon til å jobbe ordentlig med skolearbeidet hjemme, og det gir heller ikke oss lærere motivasjon å vite at elevene må ta igjen det tapte når Koronakrisen er forbi.  

Jeg mener at om det besluttes at elevene skal undervises hjemmefra, så skal skolearbeidet deres inngå i vurderingen av dem, slik at de kan få en rettferdig karakter.  Jeg er bekymret for å tynge elevene med for mange oppgaver. Selvsagt skal de gjøre noe, men i disse tider synes jeg det er vel så viktig å ikke miste humøret, mens de er isolert der hjemme. De har også behov for litt fritid.